Hva kreves for å være universelt utformet?

Universell utforming er noe vi hører mer og mer om, og dette er nok bare starten. Som rett er. Hva er universell utforming, og hvorfor er det så viktig for meg å være universelt utformet?

Universell utforming (UU) er jobben gjort for å lage nettsteder og applikasjoner tilgjengelig for alle, uansett hvilke funksjonsnedsettelser og/eller kognitive utfordringer man skulle ha.
I Norge ønsker vi et samfunn der alle kan delta på lik linje, også på den digitale arenaen. Derfor krever diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at nettløsninger er universelt utformet. Formålet med universell utforming er å lage én løsning som flest mulig kan bruke med minst mulig behov for spesialløsninger ved siden av.
Har din virksomhet en nettside? Har dere lansert en app? Henvender dere dere til et bredt publikum? Da gjelder kravene for deg og ditt firma!


Likestillings- og diskrimineringsloven (lovdata.no) stiller krav om universell utforming til offentlige og private bedrifter. Loven definerer universell utforming slik:

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.

Hovedregelen er at IKT-løsninger i Norge skal være universelt utformet.

Centre for Excellence in Universal Design utga i 1997 sine syv prinsipper for universell utforming. Disse er opprinnelig utformet for bygninger og uteområder, men gjelder på en mer generell basis. Disse prinsippene er tolket av The Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) som utgir sitt oppslagsverk for hjelp til utvikling av tilgjengelige nettsteder.

For å være universelt utformet, følger du WCAGs gjeldende oppslagsverk. Innenfor norsk lov gjelder for tiden WCAG 2.0, men i juni 2018 kom WCAG 2.1 som muligens vil bli gjeldende i fremtiden.

For å få en oversikt over hva de forskjellige WCAG standarder inneholder, kan du til enhver tid finne dette på WCAGs hjemmeside.
Det er veldig mange store ord og vanskelige formuleringer, men dette kan vi hjelpe deg med å tolke.
I Norse har vi stort fokus på tilgjengelighet, og har brukt mye tid på å forstå og ta i bruk WCAGs standarder.


Hva kan jeg gjøre for å være universelt utformet?

Å være universelt utformet iht. WCAG, er en stor jobb, og uten tvil en jobb for utviklere. For deg som mest sannsynlig er redaktør, er det fremdeles enkelte punkter du kan jobbe med, og her kommer vi spesifikt inn på det vi kaller kontinuerlig forbedring.

Å lansere en løsning, enten en nettside eller en app, vil av noen bli sett på som “avslutningen” av et prosjekt. Man har jobbet lenge med design, utvikling og QA, og endelig er løsningen godkjent av kunde. Den går live. Men dette er i realiteten starten, for nå starter jobben med å vedlikeholde løsningen.
Vi vil ofte ikke bare vedlikeholde, men vi vil forbedre hele tiden. Når vi snakker om universell utforming, vil en løsning som i utgangspunktet er tilgjengelig ikke fortsette å være det hvis redaktører og innholdsprodusenter ikke er klar over hva som kreves.

I utviklingsprosessen finnes det mange måter å sørge for at koden er optimalisert og skrevet iht. WCAG. Dette kan være en lang prosess, men med en prosjektleder som vet hva det handler om og som holder i fremgangen, kommer man i mål.
Les gjerne denne artikkelen fra University of Washington som kan si mer om de tekniske krav som finnes.


Jeg har tidligere skrevet en sjekkliste som kan være veldig hjelpsom for deg som produserer innhold, denne sjekklisten finner du her. Den tar for seg punkter du som redaktør trenger å tenke over for å fortsatt være tilgjengelig iht. WCAG 2.0 AA.

Se gjennom denne, og ha den gjerne bokmerket for en kjapp manuell sjekk hver gang du publiserer en artikkel eller ny enkel landingsside.


Sjekkpunkter for innholdsprodusenter, oppsummert:

  • Hvis du bruker video, må denne være tekstet og/eller ha et lesbart transkript.
    Dette gjelder kun ikke-live video, så en live feed fra et arrangement eller lignende, trenger ikke være tekstet.
  • Bruk alternativ bildetekst på alle bilder du legger inn i teksten. "Alt text" er som regel et felt i verktøyet du publiserer i.
  • Kontrasten mellom forgrunn og bakgrunn må være tilstrekkelig, dette gjelder alt du publiserer. Om du for eksempel har tekst over video, må teksten være kontrastfylt nok gjennom hele videoen.
  • Ikke bruk kun farge for effekt. Om du for eksempel har to knapper, en er rød og den andre er rød, må du også skrive “OK” og “STOP” inne i knappene. Dette må til for at innholdet skal være tilgjengelig om man er fargeblind.
  • Alle ledetekster og overskifter må være forståelige.
  • Blinkende/flashy innhold skal ikke blinke mer enn tre ganger per sekund. Dette gjelder video, gif, og lignende.
  • Alle lenkers mål må fremgå i lenketeksten.
  • Om du har innhold på forskjellig språk, må dette fremkomme i kildekode.