Hopp til hovedinnholdet

Hva er nytt i WCAG 2.1?

5. juni 2018 ble retningslinjene for webinnholdstilgjengelighet 2.1 en offisiell W3C-anbefaling. WCAG 2.1 legger til en ny retningslinje og sytten nye suksesskriterier til den eksisterende WCAG 2.0. Disse suksesskriteriene utvider WCAG 2.0 til å forbedre tilgjengeligheten for personer som bruker mobile enheter og for personer med lite syn eller kognitiv svikt.

WCAG 2.0 har vært en W3C-anbefaling siden 2008. Retningslinjene fokuserer på nettinnhold og er teknologinøytrale. Selv om HTML er de facto-språket på nettet, inkluderte WCAG 2.0 andre datidens teknologier som Flash, JavaScript og WAI-ARIA, som fremdeles var under utvikling. Glansalderen til smarttelefonen og mobilnettet var akkurat begynt. Det var også noen typer funksjonshemming som ikke fikk mye dekning i WCAG 2.0 — nemlig svaksyn og kognitiv. Teknologilandskapet har endret seg de siste 10 årene og WCAG 2.0 trengte en oppdatering.

EUs webdirektiv om universell utforming av offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner (WAD), vil bli en del av norsk lovverk. WCAG 2.1 overtar for 2.0 og det innebærer noen nye krav utover dagens regelverk. Det er per i dag ikke klart når EUs webdirektiv blir innefattet av norsk lov, men dette er noe som kommer til å skje tidligst 2020.

Kort sagt handler WCAG 2.1 om tilpasning til mobile enheter, en oppgradering av visuelle standarder, minimere avbrudd (som pop-ups) og enklere feilretting.

Under finner du en mer detaljert gjennomgang av hver nye retningslinje.
Hvert punkt er klikkbart for mer informasjon.

Kildehenvisning: https://knowbility.org/blog/2018/WCAG21-intro/


Bildeorientering på enheter

Orientering på forskjellige enheter handler om at uansett enhet eller funksjonsevne, så skal du få se innholdet som tenkt.
Ved å kode innhold for orientering er vi med på å sikre at innholdet vises i den retningen (stående eller liggende) som brukeren foretrekker.

Skjemaelementer er kodet med inndataformål

Suksesskriteriet skal sikre at formålet med skjemaelementer kan bestemmes programmeringsmessig, altså i koden. På denne måten kan brukeragenter, som for eksempel en nettleser eller en skjermleser, hente ut og presentere formålet for brukeren gjennom for eksempel tale eller alternative ikon.

Ikke-tekstlig innhold skal ha et kontrastforhold på minst 3:1 mot farge(r) som ligger siden av

Formålet med suksesskriteriet er å sikre at aktive brukergrensesnittkomponenter og meningsbærende grafikk er lett å se. Grunnlag og kontrastverdi er den samme som kravet til kontrast for stor tekst i suksesskriterie 1.4.3.