Hopp til hovedinnholdet
Meninger — 15.06.2020

Digitale muligheter under korona - men hva nå?

Digitalisering “i disse koronatider”

En utslitt frase man ikke kan ha unngått å legge merke til. Et Google-søk ga NRKs journalister over 100.000 treff på frasen i april. Mennesker, bedrifter og hele samfunn har omstilt seg i rekordfart til en ny hverdag. Men hva så med digitalisering i “disse tider”?

Helt i starten, ja faktisk bare 12 dager etter at Norge stengte ned, ble det spådd en teknologiboom som følge av pandemien. Men har vi blitt flinkere til å utnytte digitale muligheter?

Har det vært så mye innovasjon?

Helseteknologi har naturlig nok fått mye oppmerksomhet de siste månedene. Tjenester som Confrere, en videokonsultasjonstjeneste for fastleger, har opplevd solid vekst. Men selv om mange først nå har hørt om Confrere, er dette en tjeneste som så dagens lys allerede i 2017. Og som, i følge Confrere selv er skapt med utgangspunkt i reelle behov og grundig research. Det har altså ikke oppstått over natten for å møte behov oppstått som følge av korona.

Hvis man gjør det samme man alltid har gjort, bare digitalt - har man egentlig digitalisert?

Hva er digitalisering?

Senter for Digitalisering ved Handelshøyskolen BI definerer digitalisering slik: Digitalisering er transformasjonen fra at IT er et støtteverktøy i virksomheten til at det er en del av dens DNA. Det betyr at forretningsmodell, organisasjon og prosesser er designet mht. å utnytte dagens og morgendagens teknologi"

I denne kommentaren skriver Morten Wikstrøm at “Digitalization​ handler (...) om mer enn bare å sette strøm på papiret. Det innebærer å bruke ny teknologi til å gjøre hverdagen fundamentalt enklere. Det kan skje gjennom å endre og forbedre eksisterende arbeidsprosesser med digitale løsninger, eller at man gjør dagens forretningsmodeller avleggs gjennom disruptiv innovasjon”.

Min kollega Joachim eksemplifiserer digitalisering slik:

“Når en bilforhandler eller verkstedkjede lager en app hvor bileierne kan bestille verkstedtime selv har de ikke digitalisert. De har redusert belastningen på telefon. Hvis bilprodusenten og bilverkstedet samarbeidet, slik at bilen selv varslet om at den trengte service og sjekket ledig tidspunkt opp mot bileiers kalender og foreslo en verkstedstime som passet uten at bileieren har gjort noe som helst, da har de digitalisert."

Digitalisering er dermed knyttet tett opp mot innovasjon og nye forretningsmodeller, fremfor at vi gjør det samme som vi alltid har gjort - bare digitalt.

Utnytter digitale muligheter

Digitalisering eller ikke, i Norse så heier vi på alle som utnytter digitale muligheter. Og under korona har vi sett nettopp dette. Mange, og kanskje først og fremst bedrifter som har vært avhengige av at kunder besøker dem i fysisk butikk, har brukt sosiale medier og andre digitale kanaler til å snu seg rundt. Noen eksempler som vi synes er gode med tanke på utnyttelse av digitale muligheter:

  • “Skillings på Skillebekk”: Permitterte Nicoline Lysholm startet å bake skillingsboller fra kjøkkenet på Skillebekk - brukte kun Instagram for å nå ut og har nå blitt superpoppis

Samtlige er eksempler på aktører som snudde seg raskt rundt, og tilbød tjenestene sine på en annen måte.

Bilde av Jenna Day, Unsplash

Vil den raske omstillingen føre til dårligere digital arbeidsflyt og tjenester?

Men la oss snakke litt mer om den raske digitale omstillingen vi har vært gjennom. I en episode av Kommunikasjonspodden forteller professor i teknologiledelse ved OsloMet, Tale Skjølsvik om at den (veldig) plutselige overgangen til digital samhandling på ingen måter har vært ideell. Skjølsvik bruker begrepet “krisedigitalisering”, og forklarer at det høye tempoet på den digitale omstillingen bidrar til at vi mister mye på veien, sammenlignet med om omstillingen hadde vært planlagt. På den lyse siden så skjer det jo faktisk noe som gjør at vi utnytter fantastisk teknologi i langt større grad.

For rask omstilling må da være bedre enn ingen omstilling?

Men hva er det vi potensielt mister ved en såpass rask omstilling som den vi har vært vitne til? De aller fleste norske bedrifter har i rekordfart blitt rå på webmøter og i april deltok 1 av 3 nordmenn på en digital kulturopplevelse. Utfordringen er at vi kan miste forankringen i brukerbehovet.

Enten det er en ny digital arbeidsflyt eller et produkt som skal lanseres, kreves et grundig forarbeid for å skape noe som folk omfavner og gleder seg til å ta i bruk: noe som utfordrer det etablerte og som er levedyktig. Samtidig er jo en krise et ideelt tidspunkt å tenke nytt - behovene blir jo så innmari tydelige!

Det sagnomsuste hj(gj)emmekontoret

Telenor annonserte nylig, at de i likhet med Twitter, vil la de ansatte bestemme selv hvor de vil jobbe fra. De trenger altså ikke møte opp fysisk på jobb. Begrunnelsen er at man like fullt greier å holde hjulene i gang selv om man ikke befinner seg på samme sted. Noen har også gått så langt som å hevde at de faktisk jobber mer effektivt hjemmefra.

Under ser du et knippe bilder fra Slackkanalen vi opprettet fredag 13. mars: #homeoffice_pic_challenge

1 / 6

Satt vi inn et ekstra gir da vi ble tvunget til å jobbe hjemmefra?

I Norse har vi diskutert hva som skjedde denne torsdagen i mars. De aller fleste bedrifter kom seg raskt opp på beina igjen etter at de ansatte under pålegg fra myndighetene tok skjermen under armen og rigget seg til hjemme. Selv har vi lurt på om det ble satt inn et ekstra gir fra oss alle når nedstengningen skjedde. Vi ville vi jo lykkes med å holde hjulene i gang!

Det virker også som at det har dukket opp en ny aksept for å jobbe hjemmefra: de som ønsker å bruke mindre tid på reisevei, som stadig fanges i tidsklemma, eller som jobber bedre hjemmefra med oppgaver som krever ro og konsentrasjon opplever nå støtte fordi de fleste av oss har erfart at hjemmekontor funker. Og det er jo veldig bra!

Men dersom beslutningen store selskaper nå tar om permanent mulighet for hjemmekontor er tatt på bakgrunn av erfaringer fra de siste to månedene, hvor vi alle altså har satt inn dette ekstra giret; har vi lært nok? Med andre ord: kan vi stole på det gode resultatet til å ta en slik beslutning? Funker det i lengden?

Bare tiden vil vise hvordan dette utspiller seg i fremtiden, og om trivsel og arbeidsinnsats vil påvirkes av økt fleksibilitet knyttet til arbeidssted.

Dyp forståelse av brukeren - nå og i fremtiden

Ja - mange enestående bedrifter har blitt til som følge av kriser, for er det ikke sånn at vi er mer innovative når vi er under sterkt press?

Vi tror at de som de siste månedene har skapt noe som kommer til å være selv etter korona har noen fellestrekk: nemlig at de har utviklet en prosess, en tjeneste eller et produkt som bygger på dyp forståelse for menneskene som til syvende og sist skal bruke det. Vil vi når samfunnet er tilbake til normalen fortsette å hente ingrediensene til en 3-retters middag, eller foretrekker vi å få den fulle opplevelsen i restauranten?

Hva nå?

Vi vet at folks forventninger til digitale tjenester formes av summen av deres digitale opplevelser. Og den siste tiden har det meste foregått nettopp digitalt. I Norse så tror vi at erfaringene fra den siste tiden viser både vilje og evne til å ta i bruk digitale muligheter. Spørsmålet er bare om mye av det vi har sett vil stå seg når samfunnet er tilbake til “normalen”. Tiden vil også vise om vi mennesker faktisk ønsker at alt skal foregå digitalt, eller om dette er løsninger som kun brukes i “disse koronatider”?


Skrevet av

Maja Granli Jensen